søndag 4. mai 2014

Om tid og samvittighet - Hvordan får du det til?

Jeg forstår ikke hvordan dere får det til!
Alle dere flotte bloggere, med de fine husene, de rene ungene og de perfekte middagene!
Dere som har fri flere dager i uken, og likevel har råd til å dra på storbyferie og spahotel, for å pleie kjærligheten!
Dere som har faste dager i uken, til å gå på kafé og shopping med de søte små.
Dere som alltid har nyfarget hår, og ingen poser under øynene, nypleide negler og siste mote!
Dere som leser en triologi, og strikker en mariusgenser, en søndags formiddag, og likevel finner tid til å lage deg et nytt stuebord, male en gammel kasse, og sy nye kjøkkenduker, som passer perfekt til de nye kaffekoppene!

Er jeg missunnelig sier du? 
Selvfølgelig er jeg det!


Her i huset har vi fri sammen en søndag, annenhver uke - og da er vi stort sett så sliten, at det ikke akkurat blir familieutflukt.
Ungene, inkludert lillebror som ikke har fylt et år enda, leveres til frokost i barnehagen, og hentes ofte sist.
De to timene vi har sammen med de på kvelden, går med til matlaging, spising, litt lek, og mye bæring på en overtrøtt "baby".
Når ungene er i seng, skal huset ryddes, klær vaskes, brettes og ryddes. Mannen studerer en time eller to, før han går på nattevakt, og jeg prioriterer den tiden på å trene.

... For det må jeg ... Ellers blir jeg GAL! 



Jeg baker brød uten gjær, lager mat uten å slå på ovnen, tømmer kaffe i flasken, og melk i kaffekoppen. Jeg leser stort sett 50 sider i alle bøkene jeg har lyst å lese, og hver gang jeg begynner på et håndarbeid, er det dømt til en evighet som UFO.
Jeg smører sinksalve i ansiktet, og hårkur på stumpen til "Lillebror".
Jeg vasker ullvasken på 60, oppvaskmaskinen slår jeg av, når jeg skal slå den på, og matavfallet blir stående på trappen, til alle dyrenes store glede!

Jeg har ikke vært på ferie, uten unger, siden de kom til. Heller ikke på kino, ute for å spise, på en konsert eller noe annet kjærestegreier, på over tre år.
Vi har ikke besteforeldre i nærheten som vi kan avlevere ungene til, og det å sove ut, og ta seg inn igjen - er nesten blitt fremmedord!
Etter en halv time, med puten over hodet, og en hoppende treåring i senga, kapitulerer man, og kryper til korset, eller til badet, selv om klokken fremdeles bare er 05:ett eller annet!

Den magiske formelen for hvordan være en god mor, god på jobb, god venn og god kone, den har jeg altså ikke funnet.


God mor                   God venn
---------------     x     ----------------    =  DU ER HÅPLØS!
God på jobb             God kone


Så hvordan får du det til!?
Hvor finner du de ekstra timene i døgnet!?


Enkelte ting har jeg hørt før...
"Du må prioritere, sortere, planlegge!"
"Du må finne ut hva som er viktig, og hva som er mindre viktig"
"Du må ta deg tid"
"du må bruke tiden nyttig"

Jepp, jepp, jepp og jepp - Men det gir meg likevel ikke mer tid, mer ork, mer retferdighet og mindre dårlig samvittighet.... Eller?

9 kommentarer:

  1. Vet du- du beskriver mitt liv for noen år siden.. Og noe av det nå. Selv om det er en fattig trøst... Du vil få mer tid til deg selv og kjæresten. Plutselig står du der å lengter etter å kunne pakke de inn under dyna og vite at alle dine er trygge. Jeg kan grine over tiden som gikk som fort - nå... Men da var det en kamp . Syns du viser et godt bilde , upyntet sannhet for oss som jobber , sjonglerer, og føler vi ikke strekker til! Du er mer enn god nok og helt vanlig. Solklem

    SvarSlett
  2. Å jeg elsker å ha barn i denne alderen! Det gir meg så mye! Skulle bare ønske jeg kunne gi mer, være tilstede mer og gjøre mer...!

    SvarSlett
  3. Og der, akkurat der, slutter jeg med denne rundens "det er så fryktelig synd på meg fordi jeg savner noe meningsfullt å holde på med"…. Jeg elsker at vi har ungene hjemme, at vi som familie, er hjemmeværende, med masse tid, masse rot, masse kaos, stekespader i truseskuffa og pengbøker en aldri finner - men likevel, lite dårlig samvittighet fordi vi kjenner så godt på at vi slipper dette tidspresset.

    Jeg aner ikke hvordan en skal makte alt. Få til når tiden ikke strekker til. Men jeg vil si hurra for at du trener. Det er jeg brennsikker på hjelper i alle de situasjonene du ramser opp i innlegget ditt! :) *Varm klem til deg*

    SvarSlett
  4. Hihi! Stekespader i truseskuffen er perfekt!
    Ja, dere er heldige EventyrElin! Som har den muligheten der 😊 man får ikke tilbake årene...!

    SvarSlett
  5. Kjenner meg igjen, av og til skulle jeg ønske at ingen av mine bekjente visste at jeg hadde en interiørblogg. Så flaut når huset veldig veldig ofte er svært så rotete og langt fra estetisk lekkert. Med mindre en da setter pris på blåbærsaft på skapdørene. :-)

    SvarSlett
  6. Å for et skjønt innlegg…jeg vet ikke om jeg tør å skrive at jeg smiler litt - for håpløsheten skinner jo gjennom hos deg.
    Og egentlig tror jeg du beskriver hverdagen til veldig,veldig mange!Og er egentlig bloggerne så mye flinkere og perfekte til alt?
    Jeg tror nemlig ikke det - da er det unntak fra regelen ohvertfall.´De fkleste har rot,støv,klesvask,husvask,er trøtte,sure..og sliter med samme problemet som dere.Men man viser jo ikke alltid den siden av seg og sitt - for man "skal" jo vise det perfekte???ELler må man det????? Jeg tror det viktigste er å by på seg selv jeg da,og det synes jeg du gjør på en herlig måte her :)
    Mange tar Bilder av det man er mest fornøyd med,kanskje knipser man bilder akkurat de få minuttene rommet eller kroken for den del holder seg ryddig?Resten kan jo se bombet ut,men det vises ikke på bildene ;)
    Jeg pleier å si det er en tind for alt.Småbarnsperioden er travel,ja til tider pyton.Men det har man jo ikke lov å si høyt,men jeg gjør det likevel.Mest kjekk,men pytontravel.Særdeles når dere ikke har familie nær som kan hjelpe til litt.Men det blir bedre…eller ihvertfall annerledes.Det er alltid travelt.Men enkelte ting blir bedre,som søvn.Og mer søvn gir mer overskudd.Og så ruller ballen videre.Overskudd gir kanskje varm nhjemmelaget mat i pannene,eller familieturer søndagene? Ikke stress du.Overlev dag for dag,så faller tingene på plass av seg selv etterhvert.Nyt de små gode øyeblikkene,- egentid er superviktig og om det er trening som gjør susen for deg så skal du jaggu meg trene med god samvittighet.En fornøyd mamma er en god mamma sier jeg!!!!Og for all del - putt ordet perfekt og ryddig langt vekk i fra vokabulæret og tankegangen - livet med små unger,jobber og studier kræsjer med perfekt…ihvertfall perfekt på bilder.Men det er jo perfekt på sin helt egen måte da,du ville nok ikke vært det foruten.Senk kravene,lev i nuet :)))
    Toveklem :)

    SvarSlett
  7. Hei, hei du.

    Fantastisk herlig innlegg og JA jeg har virkelig vært der. Det er hektisk og utmattende og mye mer, men sakte vil barna bli litt større, hjelpe til litt mer. Sove mer( takk gud) til man plutselig må slepe barna ut av sengen.... Og de fyller 18 og man lurer på hvor årene ble av.
    Prøv å kos deg mer med barna og vær mindre opptatt av rydde, vaske, ordne og alle de tingene. Nyt i allefall sommeren. :-D og den fantastiske naturen og midnatt solen. Sukk, lyset der oppe savner jeg allerede. Fikk røsket skikkelig opp i de nordnorske røttene mine mens jeg var der, trodde nesten den delen av meg var borte men jaggu sitter det dypt i meg. Lykke :-)
    Klemmer.

    SvarSlett
  8. Hei du.
    Titter bare innom en tur fordi jeg tenkte på deg. Håper du har hatt en deilig sommer. Klem :-)
    Klem Eline.

    SvarSlett
  9. I am extremely impressed along with your writing abilities, Thanks for this great share.

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for en hilsen! Takk for besøk :)