tirsdag 6. august 2013

Kjære superdamen

Jeg henvender meg til deg for å høre om mulighetene for et fremtidig samarbeid, da jeg synes ting ikke fungerer så bra uten deg!
Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal nå deg, men jeg antar at du befinner deg et sted der inne, og at du sannsynligvis har kapitulert et sted mellom ammetåken og utilstrekkeligheten, mens du fremdeles stirrer på de grå hårene du fant for en tid tilbake.

Jeg vet at du trenger tid for deg selv, at du savner de late kveldene og de store vinglassene. Jeg vet du hater at alle klærne i skapet ditt enten er for store, eller for små, at du føler deg latterlig når "lille engelen" piller fra hverandre det fine brømatlandskapet ditt, fordi hun "ikke liker", at du ønsker deg mer tid på badet og mindre tid på vaskerommet. Og ja, jeg er smertelig klar over at du trenger en hårklipp og noen flasker hårfarge. Men hvis vi bare kunne sortert våre interesser, er jeg sikker på at vi ville funnet en balanse som fungerte for oss begge!

Jeg forstår at treningen er viktig for deg, og at du blir pittelitt vanskligere å leve med om du ikke får inn de ukentlige øktene dine, og at du helst ønsker å gjøre det uten snørrette tilskuere. Hvis vi bare omorganiserer litt kan det sikkert la seg ordne med tre fire økter i uken. Jeg gjør samtidig oppmerksom på at onsdagene tidligere har vært reservert kvalitetstid med mannen, og at det har kommet inn ønsker om at denne tradisjonen også blir tatt hensyn til når en ny hverdag skal planlegges!

I tillegg har jeg merket tendensene til at du gir litt F. Dette ber jeg deg om å revurdere, og da særlig med hensyn til helse, miljø og sikkerhet.
Det er viktig å ta vare på seg selv og fremme god helse, og for å klare dette er man avhengig av et godt miljø i heimen. Så jeg vil derfor be deg om å slutte å klage over at du ikke har blekksprutarmer, og heller spørre om hjelp fremfor å surmule for deg selv.
Når det gjelder sikkerheten er det egentlig såre enkelt å bare sette finkoppene og den dyre parfymeflasken litt høyere opp, slik at små barnearmer ikke klarer å nå dette.

Jeg må også her få legge til at det er lov å legge bena høyt å gi litt F. innimellom, men det må være hensiktsmessig utført, og ikke komme i konflikt med noen av de overnevnte faktorene. Det er også lov å streike så lenge liv og helse ikke blir utsatt for fare - og her vil jeg poengtere at ditt fravær nå har gått utover både klesvasken og magemusklene!

Bilde fra den gangen vi var lykkelig forent. Ikke mye surmuling der ser du!
Jeg hører deg når du fortviler over at et strøkent hus og interessen for interiør ikke er forenlig med to små barn, og jeg forstår at dette er meget viktig for din trivsel.
Jeg er også enig i at de andre i heimen bør respektere at dette er en verdi for deg, men her må du rett og slett lære deg å deligere, samt meditere på setningen "Det er godt nok"! For det er det!

Så hvis jeg når frem til deg der du sitter å isolerer deg i avvente av bedre tider, vil jeg si deg dette: Det var ikke bedre før, bare anderledes! Og hva fremtiden bringer vet man ikke. Men veien blir til mens man går den, og turen ville vært mye mer behagelig for oss begge, hvis vi bare kunne gå den sammen.

Jeg har stor tro på at vi sammen kan bli bedre både som mor, kone og venn, for innimellom alle de daglige gjøremålene, er det både rom og behov for litt glitter og stas, velvære og luksus! Og det er her du er best!
Så la meg ta meg av snørr, tårer, byssing og bæring, men hver så snill å kom frem og hjelp meg med det lille ekstra! Hverdagsmagien og magemusklene!

 Håper å høre fra deg.
 Mvh Supermamma



4 kommentarer:

  1. He he. jeg kjenner meg igjen i dette ønsket ;)

    SvarSlett
  2. He he.
    Så utrolig bra skrevet. Og det bildet! Priceless!

    SvarSlett
  3. Så godt skrevet! Og det bildet burde vært med i en eller annen superkvinne-reklame! Fantastisk :) :)

    SvarSlett
  4. Enig og liker! Fantatisk sagt :)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for en hilsen! Takk for besøk :)