torsdag 14. november 2013

Om ti år fra nå .... Er jeg lykkelig

- Hvor er du om ti år?
- Hvordan ser livet ditt ut om ti år?
- Hva vil du oppnå de neste ti årene?

I ungdomsårene var disse spørsmålene ofte tilstede i sosiale spill, skolestiler og fortrolige samtaler.
Uansett hva vi svarte, viste vi iallfall en ting: Om ti år, da var vi lykkelig!


Når jeg rundet noen å tredve 29 for noen måneder tilbake, slo det meg at det hadde vel gått ti år, minst, siden jeg hadde en slik samtale. Og jeg undret meg over hva jeg hadde svart den gangen.

Ti år var jo utenkelig langt frem i tid, og nesten umulig å se for seg!
Jeg antar at jeg svarte noe slik som at jeg om ti år hadde en god utdannelse og en stabil jobb. Et hus (check) og en snill mann (check). To katter (check), fin bil og en usansynlig stor garderobe. 

... Vel, tre av syv er da ikke så galt...?

..........

Det blir ikke alltid som man har tenkt, på godt og vondt, men livet har likevel en tendens til å gå seg til. 
Veien blir til mens man går, og lykken skapes, brukes og omskapes mange ganger iløpet av livet


Livet nå, er godt


Livet før, var enkelt

Så hva er lykke?
Et raskt googelsøk ga meg 7 610 000 treff på spørsmålet!
Jeg prøvde meg på "lykkelige småbarnsforeldre", og fikk 54 900 treff.
Tilfeldig? Neppe!

Det er no en gang slik at det ikke er særlig glamorøst med barn, og det er ingen hemmelighet at vi med små barn kanskje er litt ekstra slurvette, litt over gjennomsnittet stressa, lite sosial, har poser under øynene og gulp, mat eller snørr på alle klærene.
Men, vi er da lykkelige!? Er vi ikke?

Lykke settes ofte i bås sammen med suksess, velvære og rikdom. Det å få noe eller oppnå noe.
Vi poster bilder på facebook og instagram av de nye skoene våre, den nye bilen eller de svindyre hudpleieproduktene, og merker det med #Lykke

! ? !

Og så er det de "nybakt-mamma-for-første-gang-og-jeg-har-den-beste-mannen-og-det-beste-livet-og-jeg-er-så-tynn-og-fin-og-så-jæææævlig-LYKKELIG" -bloggerene!
Å som jeg hatet disse, den gangen jeg var nybakt mamma for første gang, og hadde fødselsdepresjoner herfra til H.... Og dårlig samvittighet fordi jeg ikke var lykkelig! Fordi jeg savnet livet før, og ikke turde å si det til noen!

..........

Men, man lærer så lenge man lever, og er det en ting jeg har lært etter at jeg fikk huslån og barn, så er det at lykken kommer i mange former.
I en almanakk jeg hadde en gang stod det:
"Forskjellen på den lille og den store kjærligheten, er at den lille varer litt lenger"
Slik er det nok med lykken også!

Den "store lykken" over å ha kjøpt seg hus, fått kjæreste, giftet seg, eller når man får barn! Den lykken er der og da, som en rus, som sakte ebber ut av kroppen.

Den "lille lykken" er alle de opplevelsene man har i det nye huset. Alle øyeblikkene man deler sammen sin kjære. All magien man skal få oppleve sammen med barna!
Alle klemmene, tårene, latteren, gleden.

Det å mestre noe. Det at solen skinner og du får blomstrer fra hagen.
En god samtale med en venn, eller en hyggelig aften, akkurat slik du ønsker å tibringe den.
Frokost på sengen fra lekekjøkkenet til treåringen - kl. 6 en lørdag.
Stillhet, og en varm kopp kaffe.
Pølsegrilling i hagen. En god treningsøkt. Et godt ferieminne.
En bok, en tur, et smil, en klem.

Summen av alle de små tingene som gjør livet stort! Det er lykke for meg!


..........

Om ti år fra nå .... Er jeg rik!
Ikke i kroner og ører,
men i kunnskap og kjærlighet.



3 kommentarer:

  1. Ja!! Akkurat sånn er det med den lykken :-) Ikke noe som kommer "når alt er blitt perfekt"; når man har huset, bilen, alle klærne, de fire ungene, hunden og katten og alle pengene. Det er alt som er her og nå, hele tiden!

    Til og med midt oppi skittentøyskurven kan jeg plutselig finne lykken, når jeg drar ut en halvspist brødskive som en liten luring har puttet oppi der. Sånne småting kan få meg til å kjenne en usannsynlig stor lykkefølelse, hvor merkelig det enn høres ut :-) Takk for et fint innlegg! Klem din vei

    SvarSlett
  2. For et fint innlegg!!! :):):) Gjett om jeg ble glad av å lese dette! Og det bildet i sofaen burde jo vært nominert til noe helt eget…. ;) Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig som jeg er som mamma, og samtidig har jeg sannsynligvis opplevd noen av mine mørkeste bunner - nettopp etter at jeg ble mamma.. Det er kanskje med at "sorgen og gleden de vandrer i hope"..?

    SvarSlett
  3. dette var et ærlig og godt innlegg Karen..og bildet av deg og ungene var helt fantastisk <3
    klem fra Astrid..:))

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for en hilsen! Takk for besøk :)