Det sa alltid mamma, og det er så sant så sant!
Tiden flyr etter at barna kom i hus, og mens man napper grå hår, kniper i sideflesket, lager middag, vasker klær, sjonglerer legoklosser, tar trusa på hodet og glemmer å pusse tennene - så klamrer man seg fast i tiden og øyeblikkene.
"Lille Engelen" er snart tre år, og når jeg ser på bilder fra bare ett år tilbake, blir jeg vemodig og tanksom - "Hvor ble tiden av"
For bare 13 måneder siden danset du vennefloka på trampolinen hele dagen!
Du brukte smokk, og bleie, og elsket den altfor store luen, som i år er altfor liten!
Og du var lykkelig uviten om at trusselen mot enebarntilværelsen vokste i magen til mamma.
Nå, er vi en familie på fire og tiden strekker ikke til lenger.
Ettermiddagene er ikke lenger en kopp kaffe og en runde i bloggverden. Kveldene er ikke lenger trening, sosialt samvær og timesvis med bena på bordet.
... Men, det vil bli det igjen!
Kanskje det viktigste man har med seg som foreldre til to eller fler, er viten om at også denne tiden er verdt å nyte. Det er greit å sette seg selv tid side, og bruke tiden på bare å være!
Plutselig er denne tiden ikke mer enn et vagt minne du skulle ønske du husket mer av. Eller et falmet bilde, av et øyeblikk du skulle ønske du var mer tilstede i.
Til stadighet minner jeg meg selv om å være tilstede i nuet! Og jeg prøver å nyte øyeblikkene til det ikke er mer igjen av de...
Jeg legger merke til lyset på himmelen, frosten på marken, smilet til barna, og de lange setningene man har så lett for å svare "ha" og "ja" til.
Jeg merker mer bablingen til "lillebror", søskenkjærligheten, utviklingen, og fra tid til annen husker jeg å skrive ned i boken om våre liv.
For det er jo dette jeg vil se tilbake på, når jeg blir gammel og grå, da er det disse små hverdagsøyeblikkene jeg vil huske.
"Stemmene" fra fortiden skal være fulle av kjærlighet og barndomsminnene fulle av hverdagsmagi!
Så koselig skrevet :-) Er VELDIG enig med deg! Skal tenke på dette innlegget neste gang jeg tenker at det er like før det "klikker" for meg ;-) Fine bilder!
SvarSlettTakk 😊 ja det er ikke så lett alltid, de små er flink til å utfordre hverdagsmagien...!
SlettKjenner meg sånn igjen... :) God helg til deg og dine!
SvarSlettÆrlig mamma på godt og vondt det kaller jeg meg selv. Det er hjemme man møter realiteten også,og vi mammaer skal ikke behøve å måtte smile og skjule at vi er lei, for det er menneskelig. Jeg sier rett ut til mine barn, nå er jeg drittlei hele dritten, like etter kan jeg være i godt humør og le fra magen.
SvarSlettJeg er mamma men mest av alt er jeg ett menneske og det vil jeg de skal se, for mamma det er ofte en rolle det forventes mye av.
For ett aldeles nydelig bilde av deg Karen!
Veldig sant! Jeg prøver å minne meg på det stadig vekk. Og blir også stadig grepet av den litt vemodige følelsen når jeg plutselig "oppdager" hvor store de tre "babyene" mine har blitt! For eksempel om jeg ser et bilde fra noen måneder tilbake. Det er en skremmende rask utvikling! God helg til deg :-)
SvarSlett