søndag 17. november 2013

Om barn og søvn

Man har lov til å være fortvilet, lei, sint og rådløs. Når ingenting funker, og de gode dagene er så få, at de forsvinner i dragsuget av søvn -og maktesløshet!
Man vil jo så gjerne gjøre det beste for sine barn! Man vil at de skal spise godt, utvikle seg normalt og få nok søvn. I tillegg har vi voksne lyst til å hvile litt, være litt alene og gjøre nødvendige hussysler.

"Google hjelper deg" har masse å komme med når fortvilte foreldre googler ting som: "Babyen sover ikke" eller "hvordan få babyen til å sove", og jada, det har jeg gjort, opp til flere ganger, og jeg sluker alt av søvnartikler i mammabladene. Men i hver eneste artikkel jeg leser, kommer de dragende med "sovekarin", (Karin Naphaug), og hennes skrikekurer, og hardt mot hardt metoder!
... Seriøst? Bruker folk dette?
Lar de ungene skrike, alene, i fortvilelse og frykt?

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg om "det fjerde trimester" Hvor jeg skrev om hvordan ting blir lettere hvis man bare aksepterer det som det er, og tar den tiden det tar.
Jeg tror på det å møte barnas behov, med det de trenger, på tross av deg selv. Og selv om det er tungt med en baby som sliter med søvnen, og jeg føler for å klage det ut fra tid til annen, betyr det ikke at jeg er villig til å sette "hardt mot hardt" for å bli "kvitt problemet"! 


DERE HAR ET SØVNPROBLEM DERSOM ...
  • Dere som foreldre opplever dette som et problem.
  • Barnet trenger mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden, og våkner to eller flere ganger om natten.
  • Alvorlig søvnproblem er når barnet våkner tre eller flere ganger hver natt og har en total søvnlengde på mindre enn ni timer i døgnet.
Kilder: Misvær, Ursin og Mindell

En vanlig dag/natt: (selvfølgelig med noen unntak)
Våken klokken 07 og sløver/leker/ammer i sengen til ca 08
- Får grøt, sviskesaft og pupp.
Legges ut i vognen kl. 10 og trilles i søvn. Sover til 11-12 og må trilles tilbake i søvn 1-3 ganger. 
- får frukt og pupp.
legges ut i vognen igjen mellom 13 og 14, sover til 15 -16 og må trilles tilbake i søvn 1-3 ganger
- får middag, frukt og pupp.
Noen ganger finner han ikke søvnen igjen selv om han trilles, og vi tar han inn igjen etter da bare 30-60 min. søvn. Da er han trøtt, grinette og orker ingenting!
- kveldsgrøt og sviskesaft kl. 18.30 og pupp på sengen rett over klokken 19.
Må ammes eller bæres i søvn, opp til en time, og etter det tilbake i søvn alt fra en til syv, åtte, ni, ti ganger. Får pupp igjen mellom 23 og 01 og etter dette våkner han med 5 - 45 min. mellomrom hele natten igjennom, med mindre han får sove på puppen.
Opp til tre, fire "måltider" hver natt for at han skal holde roen.
Løsningen om natten har vært, og er fremdeles, at han sover sammen med meg. På den måten får vi sove noen timer sammenhengende begge to, og det trenger vi sårt...

Storesøster trengte også mye nærhet

Vi har prøvd å legge han våken og være tilstede, men han skriker til han spyr. I tillegg har mannen prøvd å ta han på natten etter at han har fått pupp, men han skriker ustanselig. Sist gang vi prøvde, skrek han konstant i 2,5 time - og dette er rett og slett ikke en "kamp" jeg vil ta...
Jeg synes ikke det er greit å la ungen skrike til han spyr! Jeg synes ikke det er rett å nekte han de behovene han tilsynelatede har, og jeg har gang på gang tenkt at så lenge han får behovet sitt dekket, så vil det gå seg til parallelt med at han blir større. Men med bare en måned igjen av permisjonen min, og en kropp som bare blir mer og mer sliten, må jeg si at pessimismen har seiret i mitt ellers så positive sinn! 

Gi han smokk? Nei, han tar ikke smokk.
Gi han vann? Nei, han tar ikke flaske og ikke kopp. 
Gi tillegg, fordi han kanskje ikke får i seg nok? Har vært inne på tanken, meeeen han tar fremdeles ikke flaske!
Flytte han på eget rom? ja, har vært inne på den tanken også, men da må det ryddes og pusses opp først. Dessuten strides jo ekspertene om dette også.
Noen mener at barnet bør ligge i egen seng, sovne av seg selv, og helst på eget rom. Mens andre mener at barnet gjerne kan sove i foreldrenes seng, og at det ikke bør flyttes på eget rom før det har blitt ett år. (Artikkel) 

Søvnterapaut Caroline Lorentzen Teigen sier følgende om de "berømte skrikekurene": Man skal ikke forlate et gråtende barn. Gråten er barnets eneste språk og må tas på alvor.
Nytt googelsøk med navnet til denne søvnterapauten førte meg til en fantastisk side, Barn og søvn med masse info og gode tips som ivaretar mine prinsipper og verdier. 

Så hva synes dere..?
Er det greit å avvise babyens gråt og sette hardt mot hardt for å få "kvelden/natten tilbake? Eller skal man bite det i seg, og fylle de behovene barnet gir uttrykk for? 
Og sist men ikke minst - skjemmer man bort babyen hvis man samsover?

5 kommentarer:

  1. Jeg syns alle skal føle seg fram jeg, finne ut hva som funker for dem.
    Men jeg syns aldri et barn skal skrike og skrike. Bodde under noen som gjorde det før.
    Mannen min og jeg var på gråten flere ganger.
    Et barn kan aldri få for mye kjærlighet.
    Og som du selv sier, så er det tydeligvis et behov der.
    Stol på deg selv og jeg har aldri hørt om 15- åringer som sover i foreldrenes seng ;)
    Nyt tiden :)
    Marianne E

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Har ei datter på 1 år som fortsatt vil bruke puppen som sovemiddel, og som gjerne våkner på natta og vil ha mer pupp. Jeg har tenkt at det ikke er noe stress med å avvenne henne. Hun har sovet sammen med meg siden hun ble født, det har funket bra for oss. De siste månedene har vi trent på at hun skal sove i egen seng, da veksler pappa og jeg på å få henne til å sovne. Jeg ammer, pappa bysser. Når hun våkner ut på natta en gang, får hun komme opp i senga sammen med oss, og jeg ammer henne til vi sovner igjen. Hun sover da resten av natta sammen med oss. Dette fungerer helt fint for oss, selv om jeg kan ønske meg litt mer sammenhengende søvn i flekkene. Jeg synes ikke man skal la barn gråte uten å trøste, og jeg har egentlig ikke så mye til overs for alle "bedrevitere" som skal fortelle om det ene trikset etter det andre. Her om dagen var vi hos helsesøster, hun mente det var på tide å avvenne lillepia med natta-puppen. Jeg spurte henne hvorfor jeg skulle slutte å natt-amme, da sa hun at det var beskjed fra tannleger om at det ikke var bra for tennene. Jeg har ingen planer om å slutte riktig ennå :)

    SvarSlett
  3. Kjære Karen!
    Jeg kjenner meg også veldig igjen i dette da min første prinsesse ble født! Hun hadde store problemer med å sovne generelt. Både på dagtid og kvelds/nattes tid. Jeg kunne bruke 40 min på å få henne til å sove knappe 20 min på dagtid og om natten var det ingenting annet enn bæring, pupping og samsoving som gjaldt!!
    Jeg er ikke for at de skal skrike seg i søvn. Alle barn er forskjellige samme som oss voksne. Vi har forskjellige behov og heldigvis så endrer det seg når de blir større.
    Samsoving er helt suverent så lenge det fungerer for familien! Alle har forskjellige meninger om hva som er rett eller galt... men det er ingen som kjenner babyen bedre enn mammaen !!!!!
    Selv om man kan lese seg gul og grønn på artikler og bøker så er det ikke alltid at dette fungerer på DIN baby!
    Kos deg med babyen ved din side og prøv å få litt søvn selv. Plutselig er dagen der hvor du savner den lille kroppen ved siden av deg :-)
    Klem <3

    SvarSlett
  4. Jeg har sovet med alle mine tre, og angrer ikke ett sekund. Når det var som mest slitsomt, la jeg meg tidlig, gjerne kl åtte på kveldene. Ja, vi gikk glipp av kjærestetid og alt det der, men jeg har tre barn som sover som steiner i dag, det er bare å lese ett eventyr eller en sang eller om jeg ikke orker noen av delene så er det og greitt. Jeg sov med de lenge, minstemann som nå er 4,5 år kommer ennå opp i sengen mens det er natt, og jeg åpner dynen for han i søvne.
    Jeg og mannen i huset sover på hvert vårt rom, det er helt sykt for endel mennesker, men vet du kjære Karen, vi har det godt og da spiller det ingen rolle.
    Jeg tror du har svaret selv jeg, fint bilde.
    Hilsen Mette

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Mette! Alltid kjekt med kommentar fra deg :) synes faktisk det er godt å sove sammen med han, men jeg kjenner at jeg gjerne kunne trengt litt ro og alenetid på kveldene etterhvert :( og det P kunne sove sammenhengende i mer enn to timer hadde vært en drøm !

      Slett

Jeg blir veldig glad for en hilsen! Takk for besøk :)