Om ti år fra nå .... Er jeg lykkelig

- Hvor er du om ti år?

- Hvordan ser livet ditt ut om ti år?

- Hva vil du oppnå de neste ti årene?

I ungdomsårene var disse spørsmålene ofte tilstede i sosiale spill, skolestiler og fortrolige samtaler.

Uansett hva vi svarte, viste vi iallfall en ting: Om ti år, da var vi lykkelig!

Når jeg rundet noen å tredve 29 for noen måneder tilbake, slo det meg at det hadde vel gått ti år, minst, siden jeg hadde en slik samtale. Og jeg undret meg over hva jeg hadde svart den gangen.

Ti år var jo utenkelig langt frem i tid, og nesten umulig å se for seg!

Jeg antar at jeg svarte noe slik som at jeg om ti år hadde en god utdannelse og en stabil jobb. Et hus (check) og en snill mann (check). To katter (check), fin bil og en usansynlig stor garderobe. 

... Vel, tre av syv er da ikke så galt...?

..........

Det blir ikke alltid som man har tenkt, på godt og vondt, men livet har likevel en tendens til å gå seg til. 

Veien blir til mens man går, og lykken skapes, brukes og omskapes mange ganger iløpet av livet

Livet nå, er godt

Livet før, var enkelt

Så hva er lykke?
Et raskt googelsøk ga meg 7 610 000 treff på spørsmålet!
Jeg prøvde meg på "lykkelige småbarnsforeldre", og fikk 54 900 treff.
Tilfeldig? Neppe!

Det er no en gang slik at det ikke er særlig glamorøst med barn, og det er ingen hemmelighet at vi med små barn kanskje er litt ekstra slurvette, litt over gjennomsnittet stressa, lite sosial, har poser under øynene og gulp, mat eller snørr på alle klærene.
Men, vi er da lykkelige!? Er vi ikke?

Lykke settes ofte i bås sammen med suksess, velvære og rikdom. Det å få noe eller oppnå noe.
Vi poster bilder på facebook og instagram av de nye skoene våre, den nye bilen eller de svindyre hudpleieproduktene, og merker det med #Lykke

! ? !

Og så er det de "nybakt-mamma-for-første-gang-og-jeg-har-den-beste-mannen-og-det-beste-livet-og-jeg-er-så-tynn-og-fin-og-så-jæææævlig-LYKKELIG" -bloggerene!
Å som jeg hatet disse, den gangen jeg var nybakt mamma for første gang, og hadde fødselsdepresjoner herfra til H.... Og dårlig samvittighet fordi jeg ikke var lykkelig! Fordi jeg savnet livet før, og ikke turde å si det til noen!

..........

Men, man lærer så lenge man lever, og er det en ting jeg har lært etter at jeg fikk huslån og barn, så er det at lykken kommer i mange former.
I en almanakk jeg hadde en gang stod det:
"Forskjellen på den lille og den store kjærligheten, er at den lille varer litt lenger"
Slik er det nok med lykken også!

Den "store lykken" over å ha kjøpt seg hus, fått kjæreste, giftet seg, eller når man får barn! Den lykken er der og da, som en rus, som sakte ebber ut av kroppen.

Den "lille lykken" er alle de opplevelsene man har i det nye huset. Alle øyeblikkene man deler sammen sin kjære. All magien man skal få oppleve sammen med barna!
Alle klemmene, tårene, latteren, gleden.

Det å mestre noe. Det at solen skinner og du får blomstrer fra hagen.
En god samtale med en venn, eller en hyggelig aften, akkurat slik du ønsker å tibringe den.
Frokost på sengen fra lekekjøkkenet til treåringen - kl. 6 en lørdag.
Stillhet, og en varm kopp kaffe.
Pølsegrilling i hagen. En god treningsøkt. Et godt ferieminne.
En bok, en tur, et smil, en klem.

Summen av alle de små tingene som gjør livet stort! Det er lykke for meg!


..........

Om ti år fra nå .... Er jeg rik!
Ikke i kroner og ører,
men i kunnskap og kjærlighet.