4. adventshelg

Pittelille julaften og i dag har jeg tent lys alene!

Har sendt mann og treåring på butikken for årets siste innkjøp, "Lillebror" sover litt ute i vognen, og jeg hutrer og fryser i min store søndagsgenser, drikker gløgg og prøver å lade kropp og sinn! 

I dag har vært en dårlig dag!

En slik dag der man har dårlig samvittighet, men klarer ikke gjøre det godt igjen! 

Hvor man sier mer nei, enn ja - og alt går utover en uskyldig trassig liten Engel, som bare prøver å oppleve julen for første og eneste gang, som en forventningsfull treåring! 

Etter at vi var på behandling med "Lillebror" på fredag, har kveld og nattetilstanden blitt VERRE! Mye verre! Og jeg er så trøtt, at jeg ser smånisser i bahamasskjorter, surfe i hagen!

I tillegg våknet Stine med feber i natt, og var lys våken, så mannen måtte sitte inne hos henne fra to til fem!

Så i dag har vi sovet på skift - og vært fryktelig kjedelig å ha med å gjøre!

Kallendergaven var dog å pynte pepperkakehus, så det gjorde vi etter frokost, mens vi drakk kaffe, og spiste oss høy på pynt med glassur! 

--------- ---------- ----------- 

Utover kvelden skal vi forhåpentligvis vaske og rydde litt, og få juletreet i hus - og kanskje.... Kanskje er "Lillebror" litt mindre øm i musklene, slik at vi får noen timer kveld og kanskje til og med litt natt! 

*krysser fingre*

3. Adventshelg

Tiden går så fort, og likevel har jeg så god tid i år!

Jeg som er vant til å jobbe i butikk, kjenner julen som en hektisk tid der man aldri strekker til, og aldri blir "ferdig", fordi de fordømrade butikkene skal ha åpen til alle døgnets tider! 

Men i år har jeg permisjon, og i morgen, er siste permisjonsdag, før tilværelsen som Arbeidssøker begynner! 

Men nok om det...

Den 3. adventshelgen bakte vi julemenner, spiste julemenner. Spilte spill, tegnet og hadde en fantastisk behagelig "søndagsfølelse" hele helgen igjennom!

"Lillebror" var med på det meste - på sin egen måte!

Sist jul startet vi en tradisjon her i heimen, nemlig at vi den 3.søndagen i advent setter julestyret på pause, og innviterer store og små bygdevenner til julefilm i fjøskinoen vår!

Fjøsgangen og kinorommet var fylt med stearinlys. Det duftet deilig av gløgg og julebakst. Roen senket seg hos de voksne, og gleden steg hos de små.

Julestemningen var satt! 

............

Ellers er det stadig mindre søvn her i heimen!

Man skulle tro det skulle bli bedre og lettere etterhvert som babyen vokser til, men noe skal det vist alltid være!

"Lillebror" sover lett og dårlig, og lite! 

Vi må bære han i søvn både 2, 3 og 10 ganger iløpet av kvelden, og når vi legger han fra oss, våkner han momentant!

På natten må han ligge med meg for å få sove, og da klarer han å holde på søvnen i alt fra 30 min, til knappe to timer, og han har begynt å få flere "våkenperioder" iløpet av natten!

*Slitsomt*

I morgen har vi time hos manuellterapaut, og jeg krysser fingre og tær for at nattesøvnen min ligger ett sted i noen muskler eller ledd!!!!!

Julefred!

Ja, den glimter til fra tid til annen!

Jeg frydes over "Lille Engelen" sin juleopplevelse. Dette er første året hun er stor nok til å forstå, oppleve og ta minnene med seg, og det varmer mammahjertet! 

Hun opplever julen med alle sine sanser, og hver dag skjer det noe nytt og uventet!

I går hadde jeg mange planer, men "Lillebror" hadde en dårlig dag, så ting tok tid! 

Likevel kom julehuset på plass, og det ble høvelig rent iallfall

I dag var vi tidlig oppe, og vi hadde både spist frokost og fått brødbaksten i ovnen før "Lille Engelen" gnudde søvnen ut av øynene!

(Og det skal sies at det er første gang i min syv mnd. permisjon at denne effektiviteten har vært utøvd før klokken 12)

Når "Lillebror" sov i vognen, hadde jeg noen timer med min beste form for meditasjon! Matlaging! Det er balsam for sjelen, og i dag ble det julesnoperier!

Nøtteknekk og havrekuler med rom.

... Og når jeg skulle kose meg med en kopp te og litt (mer) prøvesmaking, hadde teposen klar tale... Ai ai, ja det har sklidd helt ut - men nå er det tid for å ta tak snart! Og jeg tripper hver dag når postbilen kommer, for jeg og mannen har nemlig kjøpt felles julegave i år! 

For et nytt å bedre liv :)

Men nå er det snart kveld - og etter en time eller to med legge-styr nå, skal jeg bake ut deilige peppernøtter. Deigen gogjør seg i kjøleskapet, og lukter himmelsk! 

*God Kveld*

2. Adventshelg - Det virkelige livet

 To lys er tent i adventstaken i dag...

Kalenderaktiviteten var å bake lussekatter,.

Kreativiteten fikk utfolde seg og det ble både lussehjerter, lusseugler og lussehester!

... Og etterpå spilte vi "Lille Storm" og koste oss med nybakst, latte og saft...

*Host* Vel, det er godt vi har mulighet til å fange de gode forsøkene på søndagsfred. Er bare å skubbe bort rotet og ta bilde, så blir det så fint så!

Sanheten er vel at jeg aldri har laget lussekatter før og viste ikke at det var nok deig til 60 stykk, og at "Lille Engelen" var Driiiit lei etter to brett. Og at hun gjennom et par måneder, med lite søvn, har hørt meg si akkurat det en haug med ganger - og siterte høyt og tydelig mens hun slo armene ned langs siden, at hun var "Driiiiiit lei" 

Babysitteren sluttet også å virke på bare -1 grad i dag, så vi måtte fryse med vinduet på gløtt, og likevel hørte jeg ikke "Lillebror" som i kjent stil hyyyyyyylte ute i vognen. 

Med ett brett lussekatter i ovnen, 30 stykk på rist, og "bare" 30 stykk igjen å bake ut, alene, siden Engelen var Driiiiit lei, prøvde jeg å trille en stresset unge tilbake i søvn, mens en annen stod i døren og ropte "Mamma det kniper, det kniper"

(altså ovnen som piper)

Så... Jeg tok med meg den hylende klumpen inn i huset og lot han være trøtt og misfornøyd mens jeg bakte ut resten, og"Lille Engelen" sørget for litt ekstra krydder i situasjonen ved å ta fra han alt av leker.

Vel i mål koste vi oss med lunken latte, nysvidde lussekatter og spill, mens "Lillebror" missfornød dro oss i beina!  

Se mamma! Det ser ut som pupper!

Når det var tid for å legge han igjen, kom jeg på at jeg hadde glemt å gi han mat! (Altså, pupp hadde han fått - Odentlig pupp, ikke bollepupp)

Jeg hurtigtinte middagen hans, bygget togbane, fikk i han mat, vasket han, skiftet bleie, kledde på han, fant saft til "Lille Engelen" ga litt mer pupp, og vips så var det gått en time til og ungen var.... Jepp.... Driiiiiiit lei!

Så sovnet han, i vognen, og jeg, på sofaen... 

15 minutter senere våknet jeg av "Lille Engelen" som ropte: Mamma, mamma! Kom se! Det er maling på døra.......!

Så var det middagslaging og kampen med å lure i "Lille Engelsen" litt mat. 

Vi tapte i dag også! 

Etter alt dette har jeg klamret meg til kaffekopen og "det går snart over" metoden, mens "Lillebror" har klaget og "Lille Engelen" har trampet i gulvet og ropt: Æ vil ikke!!!!

Tror hverken hun eller jeg vet hva hun ikke vil,

men jeg vet hva jeg vil!

Jeg vil oppdage en øde øy, og ha den for meg selv lenge, lenge lenge!!!!

.... .... ... .... 

Enn dere da? 

Gjort noe kjekt i dag?

:) 

Adventshelg

Så var vi her igjen! Synes jammen ikke det er lenge siden sist!

Årets "adventstake" ble hjemmelaget i år også, denne gang ble det norgesglass fylt med sandkakeformer, kongler, julekuler og julekort.

Vi hadde fri alle sammen denne første adventshelgen, tid og overskudd til å kose oss! 

Det er noe med denne juletiden etter at vi fikk barn! Julemagien kommer liksom tilbake og man kan tillate seg å bli litt barn igjen...

Vi laget masse fuglemat i ulike former, som vi skal henge opp i trærere ute.

...Og "Lille Engelen" gleder seg stort til å sitte i vinduet og se på fuglene som koser seg med maten hennes! 

Vi tente det første lyset, og fant frem juleminneboken.

Vi bakte pepperkaker - og vi spiste bare pepperkaker og mandariner hele søndagen...! 

... Og "lille Engelen" fikk sin aller første adventskalender!

Hun er helt overveldet hver dag! 

"Får æ pakke i dag å"!!?

:) 

La oss snakke om magen til Fotballfrue

Neida, jeg klarer ikke lavære å hive inn et innlegg om ukens store snakkis! Nemlig magen til Fotballfrue!
Det er jo i seg selv veldig facinerende at dette bildet har skapt så mange reaksjoner, og man kan jo diskutere i evigheter problemstillinger som hvorfor hun la det ut, og om folk er missunnelige eller ikke...
Men helt seriøst da dere! Hadde jeg sett slik ut fire dager etter fødsel, hadde jeg også villet skryte av det!

Jeg reagerte mer da hun 6mnd. på vei la ut et bilde av seg selv, med nesten ingen mage og skrev: "Godt å se at lavkarbo også fungerer når man er gravid"
Og når jeg leser i komentarfeltene på alle delingene av dette magebildet (hvorfor gjør jeg det forresten, det er jo bare irriterende!), reagerer jeg mer på alle kommentarene om at hun faktisk har jobbet hardt for dette, og at ikke alle tar svangerskapet som en sykdom, og spiser seg til en flodhest!

Så.... Kjære alle naive kommende mødre der ute! Nå skal dere høre!
Det at man får mage når man er gravid er helt normalt, og kommer ikke av overspising eller lite fysisk fostring!
Det har seg slik at, og hold dere fast nå, det vokser et menneske inni magen! Ja, det er helt sant. Den søte babyen til Fotballfrue har faktisk utviklet seg fra et piiiiiittelite frø, til en passe stor baby, inni magen hennes! Den kom altså ikke med en rosa stork!
Og slik er det for folk flest, at babyen blir til, og vokser seg passe stor, inni magen, og da streeeeeeeekkes huden, og musklene presses til side, slik at babyen får plass!

Stine susser "Lillebror" fire danger før han kom ut 

Noen kvinner, (ja for dette er ikke en oppgave man kan overlate til mannen. Her må du trå til selv), bærer barnet litt lenger bak i livmoren enn andre, og dermed vil den ikke vokse så mye utover. Magen, og magemusklene vil da ikke forandre seg så mye under svangerskapet.
Det finnes tilfeller der kvinner ikke en gang viste at de var gravide, og plutselig kom det en baby ut av de!
Disse kvinnene har ikke gått på lavkarbodiett og hatt spesialtilpasset treningsprogram, babyen har bare ligget på en litt annen måte inni livmoren.

Så, du som en gang i fremtiden blir gravid, og har Fotballfrue sin mage godt i minne, husk på følgende...
Trening er viktig for god kropp og helse generelt, og svangerskap er ingen gyldig "hvileperiode"! Men alt etter evne! Hør på fagfolk, ikke på skjønnhetsidealer.
Går du på diett, så sørg for å få i det det som er viktig av vitaminer og mineraler! Det er faktisk slik at babyen trenger en del for å vokse seg levedyktig, og dette er ikke tiden for sjansespill!

Neida, joda .... Så det så... Følte no bare for å nevne det!
Lykke til!

Gullkorn ...

.... Men helt først vil jeg si tusen takk for alle de fine og konstruktive kommentarene jeg fikk på forrige innlegg... Det har hjulpet veldig, og det kommer nok oppfølgingsinnlegg etterhvert...

Mannen har en "rotekopp" og sammen er vi oss selv lik. Men det går seg til! 

.... .... ... ... ... 

"Lille engelen" er en meget omtenksom treåring, og får nok med seg mer enn man er klar over. I det siste har hun pleid å komme hjem fra barnehagen og servere meg strofer som:

"Har du tent lys og alt sammen"

"Så fint du har rødda"

"Så flenk du e mamma"

I går etter at jeg hadde lest igjennom de mange fine kommentarene på forrige innlegg, gikk jeg en tur på badet og ordnet meg litt mens mannen var å henta i barnehagen.

Kom meg ut av joggebuksene, retta ut håret, renset huden og smurte med krem, og mens jeg dytta litt pudder på huden, hørte jeg "lille engelen" sparke av seg støvlene og løpe inn på kjøkkenet for å gi meg en klem...

Jeg fortet meg ned trappen fra badet og møtte henne i stua. 

"Mamma, mamma" ropte hun og jeg satt meg ned på huk for å ta imot klemmen, men så stoppet hun.

Skrekkslagen så hun på meg, tok to skritt bakover og sa forsiktig:

"Mamma? Har du ordna deg?"

Ja!? Sier jeg.

"Hvorfor det?"

... Tydelig at det var på høy tid iallfall ...

Jeg fikk no klem til slutt likevel!

... Og så ble det stille!

Det er som om jeg betrakter meg selv, fra sidelinjen, i en annen tid.
Det er som om jeg står i fremtiden, og ser meg selv strebe, vel vitende om at det gikk bra. For det gjør jo som regel det.
På den ene eller andre måten, så løser livet seg altid til å bli bra igjen. Da gjelder det bare å holde følge. Bli med livet på nye veier, og rive med seg den ene foten, som alltid henger igjen i fortiden.

Jeg er i ferd med å bli en slik mamma som jeg ikke skulle bli... En som "bare går hjemme hele dagen" og likevel ikke får gjort noe. Som ikke prioriterer å trene, stelle seg, kle seg og lese aviser. Som ikke makter å være sosial, og som ikke lenger er en støttende og nyskapende kjæreste.

Jeg er lei av å rydde det samme rotet om og om igjen. Jeg er lei av å planlegge sunne middager, som treåringen likevel ikke liker. Jeg er lei av å glemme klærene i vaskemaskinen, slik at de lukter surt og må vaskes en gang til. Jeg er lei av å stå sist i køen for å få sammenhengende søvn. Jeg er lei av alle kravene som er knyttet til min rolle, og av å aldri klare å tilfredstille forventningene.

"Slik er det å ha små barn"! Jada, men det MÅ ikke være sann.
Jeg synes fremdeles at foreldre som ikke tar seg tid til å gjøre noe for seg selv, bare har seg selv å takke!
Istede for å sitte her å skrive et klageinnlegg på bloggen, kunne jeg godt trent litt, ryddet litt, eller tatt meg en time med egenpleie på badet. Men jeg bare sitter her.
Drikker lunken kaffe, som jeg vet jeg får vondt i magen av, ser dritt på tv, og synes synn i meg selv.
"Det er bare å ta tak i seg selv" pleier jeg å si. Og; "hva er det med damer som forandrer seg når de får barn da"?!
Hadde jeg hørt godt etter for fem år siden, hadde jeg nok hørt fremtidige meg le seg skakk over den Naive, nygifte utgaven av meg selv!

Jeg hoppet ut i "voksenlivet" med begge beina. Full av liv, latter og positivitet!
... Og så ble det stille!
Jeg gikk på en smell. Jeg fikk virkligheten rett i trynet!

Jeg klarer ikke å være nyskapende hele tiden, eller ha huset strøkent hver dag!
Jeg orker ikke kle meg i trange bukser når jeg er så mye i aktivitet med ungene. Opp og ned fra gulvet og lekematten, er bare stress med trange klær.
Jeg klarer ikke la være å bli sint på treåringen når hun gjør alt hun ikke har lov til, selv om jeg vet at det egentlig bare er et rop mammatid.
Jeg klarer ikke huske alle bursdager, tenke alle tanker, holde styr på alle sine ting, være pedagogisk, tålmodig, imøtekommende og støttene.
Og jeg HATER det!


Jeg klarer ikke å kombinere den jeg vil være, med den jeg klarer å være - og jeg fomler med en sjonglering, jeg overhode ikke håndterer. Så hvem kommer å fanger ballene, hvem kommer å "redder" situasjonen, Hvem kommer å gir deg løsningen?

Ingen! Man må finne det i seg selv.
Og klarer man ikke det, Har man bare seg selv å takke!(?)
Eller?


Hvordan finner du hverdagsbalansen - uten at det går på bekostning av egne ønsker og behov?

GIVEAWAY

Etter å ha solgt til venner og kjente ett års tid, og vist frem produktene på ulike lokale markeder, har vi nå opprettet en facebookside og en Eplabutikk!

I forbindelse med dette har vi en giveaway gående på facebook; Når vi når 200 likere, trekker vi en "venn" som får et valgfritt produkt fra Eplabutikken Vollan.

Har du små barn? en baby med magevondt? Ømme muskler og ledd? Kalde føtter? Tørr hud? Behov for egenpleie og velvære? Og setter du pris på de små tingene i hverdagen? Ja da er du i målgruppen for våre produkter.
Skjem bort kroppen med vårt populære epsomsalt og kos deg med en festlig varmepute.

Lik oss på Facebook HER  del siden og vær med i trekningen om valgfritt produkt!

Om barn og søvn

Man har lov til å være fortvilet, lei, sint og rådløs. Når ingenting funker, og de gode dagene er så få, at de forsvinner i dragsuget av søvn -og maktesløshet!
Man vil jo så gjerne gjøre det beste for sine barn! Man vil at de skal spise godt, utvikle seg normalt og få nok søvn. I tillegg har vi voksne lyst til å hvile litt, være litt alene og gjøre nødvendige hussysler.

"Google hjelper deg" har masse å komme med når fortvilte foreldre googler ting som: "Babyen sover ikke" eller "hvordan få babyen til å sove", og jada, det har jeg gjort, opp til flere ganger, og jeg sluker alt av søvnartikler i mammabladene. Men i hver eneste artikkel jeg leser, kommer de dragende med "sovekarin", (Karin Naphaug), og hennes skrikekurer, og hardt mot hardt metoder!
... Seriøst? Bruker folk dette?
Lar de ungene skrike, alene, i fortvilelse og frykt?

For en tid tilbake hadde jeg et innlegg om "det fjerde trimester" Hvor jeg skrev om hvordan ting blir lettere hvis man bare aksepterer det som det er, og tar den tiden det tar.
Jeg tror på det å møte barnas behov, med det de trenger, på tross av deg selv. Og selv om det er tungt med en baby som sliter med søvnen, og jeg føler for å klage det ut fra tid til annen, betyr det ikke at jeg er villig til å sette "hardt mot hardt" for å bli "kvitt problemet"! 

DERE HAR ET SØVNPROBLEM DERSOM ...

• Dere som foreldre opplever dette som et problem.

• Barnet trenger mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden, og våkner to eller flere ganger om natten.

• Alvorlig søvnproblem er når barnet våkner tre eller flere ganger hver natt og har en total søvnlengde på mindre enn ni timer i døgnet.

Kilder: Misvær, Ursin og Mindell

En vanlig dag/natt: (selvfølgelig med noen unntak)

Våken klokken 07 og sløver/leker/ammer i sengen til ca 08

- Får grøt, sviskesaft og pupp.

Legges ut i vognen kl. 10 og trilles i søvn. Sover til 11-12 og må trilles tilbake i søvn 1-3 ganger. 

- får frukt og pupp.

legges ut i vognen igjen mellom 13 og 14, sover til 15 -16 og må trilles tilbake i søvn 1-3 ganger

- får middag, frukt og pupp.

Noen ganger finner han ikke søvnen igjen selv om han trilles, og vi tar han inn igjen etter da bare 30-60 min. søvn. Da er han trøtt, grinette og orker ingenting!

- kveldsgrøt og sviskesaft kl. 18.30 og pupp på sengen rett over klokken 19.

Må ammes eller bæres i søvn, opp til en time, og etter det tilbake i søvn alt fra en til syv, åtte, ni, ti ganger. Får pupp igjen mellom 23 og 01 og etter dette våkner han med 5 - 45 min. mellomrom hele natten igjennom, med mindre han får sove på puppen.

Opp til tre, fire "måltider" hver natt for at han skal holde roen.

Løsningen om natten har vært, og er fremdeles, at han sover sammen med meg. På den måten får vi sove noen timer sammenhengende begge to, og det trenger vi sårt...

Storesøster trengte også mye nærhet

Vi har prøvd å legge han våken og være tilstede, men han skriker til han spyr. I tillegg har mannen prøvd å ta han på natten etter at han har fått pupp, men han skriker ustanselig. Sist gang vi prøvde, skrek han konstant i 2,5 time - og dette er rett og slett ikke en "kamp" jeg vil ta...

Jeg synes ikke det er greit å la ungen skrike til han spyr! Jeg synes ikke det er rett å nekte han de behovene han tilsynelatede har, og jeg har gang på gang tenkt at så lenge han får behovet sitt dekket, så vil det gå seg til parallelt med at han blir større. Men med bare en måned igjen av permisjonen min, og en kropp som bare blir mer og mer sliten, må jeg si at pessimismen har seiret i mitt ellers så positive sinn! 

Gi han smokk? Nei, han tar ikke smokk.

Gi han vann? Nei, han tar ikke flaske og ikke kopp. 

Gi tillegg, fordi han kanskje ikke får i seg nok? Har vært inne på tanken, meeeen han tar fremdeles ikke flaske!

Flytte han på eget rom? ja, har vært inne på den tanken også, men da må det ryddes og pusses opp først. Dessuten strides jo ekspertene om dette også.

Noen mener at barnet bør ligge i egen seng, sovne av seg selv, og helst på eget rom. Mens andre mener at barnet gjerne kan sove i foreldrenes seng, og at det ikke bør flyttes på eget rom før det har blitt ett år. (Artikkel) 

Søvnterapaut Caroline Lorentzen Teigen sier følgende om de "berømte skrikekurene": Man skal ikke forlate et gråtende barn. Gråten er barnets eneste språk og må tas på alvor.

Nytt googelsøk med navnet til denne søvnterapauten førte meg til en fantastisk side, Barn og søvn med masse info og gode tips som ivaretar mine prinsipper og verdier. 

Så hva synes dere..?

Er det greit å avvise babyens gråt og sette hardt mot hardt for å få "kvelden/natten tilbake? Eller skal man bite det i seg, og fylle de behovene barnet gir uttrykk for? 

Og sist men ikke minst - skjemmer man bort babyen hvis man samsover?

Om ti år fra nå .... Er jeg lykkelig

- Hvor er du om ti år?

- Hvordan ser livet ditt ut om ti år?

- Hva vil du oppnå de neste ti årene?

I ungdomsårene var disse spørsmålene ofte tilstede i sosiale spill, skolestiler og fortrolige samtaler.

Uansett hva vi svarte, viste vi iallfall en ting: Om ti år, da var vi lykkelig!

Når jeg rundet noen å tredve 29 for noen måneder tilbake, slo det meg at det hadde vel gått ti år, minst, siden jeg hadde en slik samtale. Og jeg undret meg over hva jeg hadde svart den gangen.

Ti år var jo utenkelig langt frem i tid, og nesten umulig å se for seg!

Jeg antar at jeg svarte noe slik som at jeg om ti år hadde en god utdannelse og en stabil jobb. Et hus (check) og en snill mann (check). To katter (check), fin bil og en usansynlig stor garderobe. 

... Vel, tre av syv er da ikke så galt...?

..........

Det blir ikke alltid som man har tenkt, på godt og vondt, men livet har likevel en tendens til å gå seg til. 

Veien blir til mens man går, og lykken skapes, brukes og omskapes mange ganger iløpet av livet

Livet nå, er godt

Livet før, var enkelt

Så hva er lykke?
Et raskt googelsøk ga meg 7 610 000 treff på spørsmålet!
Jeg prøvde meg på "lykkelige småbarnsforeldre", og fikk 54 900 treff.
Tilfeldig? Neppe!

Det er no en gang slik at det ikke er særlig glamorøst med barn, og det er ingen hemmelighet at vi med små barn kanskje er litt ekstra slurvette, litt over gjennomsnittet stressa, lite sosial, har poser under øynene og gulp, mat eller snørr på alle klærene.
Men, vi er da lykkelige!? Er vi ikke?

Lykke settes ofte i bås sammen med suksess, velvære og rikdom. Det å få noe eller oppnå noe.
Vi poster bilder på facebook og instagram av de nye skoene våre, den nye bilen eller de svindyre hudpleieproduktene, og merker det med #Lykke

! ? !

Og så er det de "nybakt-mamma-for-første-gang-og-jeg-har-den-beste-mannen-og-det-beste-livet-og-jeg-er-så-tynn-og-fin-og-så-jæææævlig-LYKKELIG" -bloggerene!
Å som jeg hatet disse, den gangen jeg var nybakt mamma for første gang, og hadde fødselsdepresjoner herfra til H.... Og dårlig samvittighet fordi jeg ikke var lykkelig! Fordi jeg savnet livet før, og ikke turde å si det til noen!

..........

Men, man lærer så lenge man lever, og er det en ting jeg har lært etter at jeg fikk huslån og barn, så er det at lykken kommer i mange former.
I en almanakk jeg hadde en gang stod det:
"Forskjellen på den lille og den store kjærligheten, er at den lille varer litt lenger"
Slik er det nok med lykken også!

Den "store lykken" over å ha kjøpt seg hus, fått kjæreste, giftet seg, eller når man får barn! Den lykken er der og da, som en rus, som sakte ebber ut av kroppen.

Den "lille lykken" er alle de opplevelsene man har i det nye huset. Alle øyeblikkene man deler sammen sin kjære. All magien man skal få oppleve sammen med barna!
Alle klemmene, tårene, latteren, gleden.

Det å mestre noe. Det at solen skinner og du får blomstrer fra hagen.
En god samtale med en venn, eller en hyggelig aften, akkurat slik du ønsker å tibringe den.
Frokost på sengen fra lekekjøkkenet til treåringen - kl. 6 en lørdag.
Stillhet, og en varm kopp kaffe.
Pølsegrilling i hagen. En god treningsøkt. Et godt ferieminne.
En bok, en tur, et smil, en klem.

Summen av alle de små tingene som gjør livet stort! Det er lykke for meg!


..........

Om ti år fra nå .... Er jeg rik!
Ikke i kroner og ører,
men i kunnskap og kjærlighet.

Babymat #1

Hvorfor i alle dager gjorde jeg ikke dette med "lille Engelen"? 

Nok en gang slår det meg at den førstefødte er dømt til å være prøvekanin, og at etterpåklokskapen kommer godt ut for nr. to.

Når man får barn for første gang, er det altformye Svada  teori som skal omsettes i praksis, og man blir fulstendig paranoid. Livredd for å "gjøre noe galt", og stort sett ender det i at alt bare gjøres halvveis! 

Men, mer om det senere!

Denne gangen, klok av skade, har jeg funnet ut at babyer faktisk spytter ut maten de første gangene, at å stadig prøve nye smaker, bare gjør vond verre, og at kjøpematen sjelden blir suksess uansett!

Så denne gangen når "lillebror" krevde mer mat, lot jeg meg inspirere til å lage selv!

Jeg begynte med søtpotet, og ga litt av det hver dag i to uker, og så utvidet jeg med mer smak og større måltid.

En søtpotet, stilken fra en brokoli og to epler. 

Vann som akkurat dekker alt, og kok opp. Ta ut eplene etter oppkok (når de er møre), og la resten koke seg mørt. (30 min. eller mer)

Mos søtpotet og brokolistilk med stavmikser, tilsett noen skjeer av kokekraften, eplene og et dryss kardemomme, og mos med stavmikser.

Mmmmm - kunne spist det selv!

(dette ble ca. 8 middager)

Og "Lillebror" var overbegeistret! Spiste alt, og enda var det plass til dessert og sviskesaft!

Happy baby -> Happy mama

:)

DIY - Lekekjøkken

Rommet til "Lille Engelen" har vært kjedelig med bare et sirkustelt og to kasser med leker. Hun har sjelden lekt der, og lekene har som regel blitt bært ned i stuen.

Så når hun nå hadde treårsdag, passet det å overraske henne med en oppgradering!

Vi kjøpte en tv-benk og en hylle på bruktmarkedet, pusset og malte - og vips, så gikk det fra kjedelig møbel, til koselig lekekjøkken.

Mannen malte på tre "kokeplater" med litt tavlemaling vi hadde til overs, og jeg sydde forkle og et forrheng til "stekovnen".

Vi kjøpte et pannesett på lekebutikken, og resten av stasjet fant vi ved å grave litt i kjøkkenskapene.  

Koppene fant vi på bruktbutikk, og i dag fikk vi ettermiddagskaffe i disse :) 

Prikken over I'en var at prinsessekjolene var kommet ut av skapet. 

Hang opp en drivvedpinne i to snorer fra kroker i taket, og her kan kostymer og andre finkjoler henge lett tilgjengelig for en kjoleglad prinsesse! 

"Lille Engelen" var overbegeistret! :) 

Barnebursdag

På mandag fyller "Lille Engelen" tre år, og i går var det klart for hennes aller første barnebursdag! Det var STOR stas, og ble planlagt i mange dager! Hun var klar på hva hun ville!

Ballonger og muffins! Muffinlarvekake! Lørdagsgodta! Og det var FEST, ikke selskap!

Så da ble det muffinsfest!

... Og muffinlarvekake!

Lille larven Aldrimett tok hele bordet, og smakte kjempegodt!

Hodet laget av liten rundkake. Sukkerbrød med jordbærfyll og smørkrem, trekt og pyntet med hjemmelaget sukkerpasta, og lakris.

Tuttifruttimuffins med smørkrem dannet kroppen.

Husets favoritt BrownieMuffins - er alltid en slager! 

"Hurra for deg som fyller ditt år"

... Åh som tiden flyr ...

På mandag, er altså den store dagen, og da blir det kosedag med masse gaver som har kommet i posten, og overraskelse fra meg og mannen!!! Hvis vi blir ferdig!

God helg

Kake i en kopp

På søndag hadde jeg lovet bollebaking, og så snart "Lillebror" hadde sovnet ute i vognen var "lille Engelen" klar på kjøkkenet! Kun for å oppdage at vi ikke hadde noe å bake boller av! 

Kjøleskapet var et tragisk syn - tørrskapet likeså!

Etter ett par forsøk på å google "boller uten ..... alt" ga jeg opp, og fant frem oppskriften på "kake i en kopp". En sikker vinner i nøden!

Vi blandet sammen i en fei, og tømte det hele over i en kopp! "Lille engelen var noe skeptisk".

Inn i microen på full effekt, i 2-3 min. Og det var ganske spennende å se på at kaken vokste inni microen... 

Og siden vi er så heldig å ha den stående oppå kjøleskapet, fikk jo mor seg en god treningsøkt også av å holde treåringen på strake armer, så hun kunne se :) 

Ferdig! og prøvesmaket av ho mor! (host host)

Veltet den over på et fat, og strødde på kokos og melis... Så var det bare å lene seg tilbake, nyte en kopp kaffe, og sanke mammapoeng fra en fornøyd liten engel! 

Men NÅ..... Blir det bollebaking! 

For i dag er hun hjemme med heftig forkjølelse, enn dog i Altfor god form!

;)