Klokken er 13.27 og jeg sitter med beina strekt ut i sofaen, og nyter en kopp kaffe!
Jeg senker skuldrene og sier meg førnøyd med husarbeidsøkten.
Det er et nydelig vær ute, og jeg kjenner solen varmer i ryggen min. Jeg lukker øynene og lytter til bekken som sildrer forbi husveggen, mens jeg senker nesen ned i kaffekoppen og trekker inn duften av nykokt kaffe og litt fred!
 |
Utsikten fra stuevinduet i skrivende stund
|
Jeg har en baby som ikke er noe flink til å sove, en (snart)treåring som er sjalu og lengter etter mammatid, en mann som jobber natt, og et sinn som trenger pusterom.
Men nå sover babyen, og med bare en ammeøkt på to timer søvn, har jeg både klart å gjøre noe i huset, klaget litt på facebook til en venninne, og satt meg ned med en kopp kaffe! Faktisk ... to kopper kaffe!
 |
Favorittkoppen :)
|
Jeg burde heller prøvd å fått meg en treningsøkt, gått ut i solen, tatt babyen i en bæresele og kommet meg på fjellet, eller faktisk gått på badet og gjort morgenstellet. Men akkurat nå funker det mye bedre å bare være! Bare sitte her, og være!
Er det noe man blir flink til etter at man får barn, eller iallfall burde bli flink til, så er det å nyte øyeblikkene!
De små glimtene i hverdagen som får deg til å smile, de øyeblikkene som gjør deg glad, avslappet, og til og med lykkelig.
Hverdagsmagien! Det er den man lever på. Det er den man vokser på.
 |
Som for eksempel at det faktisk ble både ryddig og rent i stua i dag
|
Den ene kvelden babyen sover fire timer sammenhengende - Tillat deg å vokse litt på den kvelden.
Den dagen treåringen spiser opp middagen sin, eller sitter på fanget ditt hele barnetv igjennom - Tillat deg å vokse litt på det.
Den dagen du får gjort det du skal, uten å bli avbrutt - Tillat deg å vokse litt på det.
Den dagen du får drukket to kopper kaffe og lyttet til bekken utenfor - Tillat deg å vokse litt på det.
